Tobakk

Røyking

Det er liten tvil om at røyking er helseskadelig og jo mer man røyker, dess større kan konsekvensene bli. Røyking kan føre til alvorlige sykdommer som lungekreft, kreft i munnhulen, kols og hjerte- og karsykdommer. I tillegg har man en rekker mindrealvorlige helseplager som også kan relateres til røyking. I den sammenheng kan man nevne nedsatt fruktbarhet, redusert lukt- og smaksopplevelse samt nedsatt lungekapasitet og dårlig ånde.

Tennene kan også påvirkes av røyking. Det mest synlige er ofte misfarginger som setter seg på tennene og i fyllingskanter og gir et skjemmende smil. Videre er ca. 10 prosent av den voksne befolkning i Norge disponert for å utvikle alvorlig periodontitt. Dette er en betennelsestilstand som får kjevebenet rundt tennene til å brytes ned slik at tenner løsner og faller ut. Hos de som røyker vil utviklingen av periodontitt gå raskere og tilstanden vil være vanskeligere å behandle enn hos ikke-røykere

Slutte å røyke

Det finnes mange gode grunner for å slutte å røyke. Mange opplever likevel at det er svært vanskelig å få det til. Noe av det viktigste for å lykkes, er å være godt motivert. Man må derfor huske på at røykeslutt raskt gir redusert risiko for sykdomsutvikling.

Mange som slutter å røyke, klarer dette på egen hånd. Oftest må man gjøre flere forsøk, men sannsynligheten for å lykkes øker for hver gang. Det gjelder derfor ikke å gi opp.

Andre vil imidlertid trenge hjelp og støtte for å få det til. Hovedprinsippene vil i disse tilfellene være veiledning kombinert med medikamentell behandling.

Både fastlege, tannhelsepersonell og røyketelefonen (80 04 00 85) vil kunne gi gode råd og veiledning ved røykeslutt. Dette kan kombineres med nikotinplaster, nikotintyggegummi eller reseptbelagte medikamenter for best mulig effekt. Slike medikamenter demper abstinensplager, slik at overgangen til en røykfri tilværelse går lettere.

6 råd ved røykeslutt

  • Planlegg røykeslutten. Finn motivasjonen for å slutte og bestem en sluttdato.
  • Trapp ned på røyken først. Dette kan gjøre overgangen til røykeslutt lettere.
  • Når du slutter – slutt helt! Det er også viktig å ha en plan for hva du skal foreta deg når røykesuget kommer.
  • Bruk hjelpemidler som minsker abstinensene (f.eks. nikotinplaster ). Dette øker sannsynligheten for å lykkes.
  • Oppsøk hjelp dersom du ikke klarer å slutte på egen hånd. Både røykesluttkurs, program for røykeslutt på nett og røyketelefonen (80 04 00 85) kan være til stor hjelp.
  • Mange vil oppleve vektøkning etter røykeslutt. Pass derfor på kostholdet og forsøk å trene regelmessig i denne perioden.

Snus

De senere årene har antall røykere blitt redusert i Norge. Samtidig har man sett en kraftig økning i snusbruken. Snus inneholder mange kjemiske stoffer, deriblant nikotin, som tas opp i kroppen gjennom slimhinnen der snusen ligger.

På samme måte som røyketobakk, er snus avhengighetsskapende og det kan være like vanskelig å slutte å snuse som å stumpe røyken. Snus består av spesielle tobakkssorter tilsatt blant annet vann, salt og forskjellige smaksstoffer. Mange av de kjemiske stoffene som snusen inneholder kan være kreftfremkallende.

 

Skader ved snusbruk

Slimhinnen der snusen ligger, reagerer ved å bli rød og irritert. Etter lengre tids fast snusing blir slimhinnen hvitlig, fortykket og rynkete. Om man slutter å snuse, vil slike forandringer normaliseres etter en tid.
Tannkjøttet kan også påvirkes av snusbruk. Man kan etter hvert se at tannkjøttet trekker seg tilbake og etterlater en
blottlagt rotoverflate der snusen ligger. Selv om man 
slutter å snuse vil tannkjøttet ikke komme på plassigjen. Dette er altså en permanent skade.

 

Når det gjelder tennene, vi disse kunne misfarges som følge av snusing. Både sprekkdannelser i emaljen og overgangen mellom tenner og fyllinger er steder der fargestoffer fra snusen vil kunne sette seg og bidra til et skjemmende smil.

 

Påvirkning på generell helse:

Undersøkelser viser stort sett at snusing er mindre skadelig enn røyking. Det er likevel grunn til å ta snusrelaterte helseskader på alvor. Man har blant annet funnet at snusbruk øker risikoen for høyt blodtrykk.

Nikotinet fra snusen får blodårene til å trekke seg sammen, samtidig som pulsen stiger. Dette fører til at blodtrykket stiger. Allerede etter få år med snusbruk kan det økte blodtrykket bli vedvarende.

Det er også undersøkelser som har funnet økt risiko for diabetes type 2 og hjerteinfarkt ved langvarig bruk av snus.

Videre tyder det på at man har en økt risiko for utvikling av kreft i munnhule, spiserør og bukspyttkjertel ved snusing. Dette kan være alvorlige kreftformer med høy dødelighet.